Om oss

Visjonen for forlaget New World Books er å publisere og massedistribuere litteratur som bidrar til å bringe Gud tilbake inn i utdanning på alle plan, først og fremst i høyere utdanning.
 
Forlaget ble opprettet den 17.02.2007 med organisasjonsnr. 990 017 345, registrert i ehetsregisteret, Brønnøysund.
 
Første bokutgivelse kom 30. august 2008 med boken Verdens Gjenfødelse, bind 1 Bebudelsen (VGF 1) av Hans Bratterud. Boken er en kvalitetsbok på 493 sider, trykket og innbundet i Norge. Det planlegges en ny utigivelse hvert halvår av etterfølgende bøker i dette bokverket, som består av i alt 8 bind. Deretter, trolig høsten 2012 vil en samlet utgivelse av alle 8 bind finne sted. Disse bøkene vil være lærebøker ved avdelingen for bibelske og historiske studier ved New World University (NWU), se link til venstre.
 
Også en rekke andre bokutgivelser som fremmer forlagets visjon vil komme etter hvert.
 
Forlaget New World Books er også første sponsor for det kristne universitetet New World University (NWU), hvor mange av bøkene fra New World Books vil inngå som tekstbøker i undervisningen, i første rekke innen Bibelske, Historiske og Kulturelle Studier (BHK). Se link til venstre for mer informasjon om NWU.
 
Forfatteren av bokverket Verdens Gjenfødelse, Hans Bratterud (f 1943), har arbeidet siden 1992 med skrivingen av dette verket. Men arbeidet med selve bibelkronologien, som er grunnleggende for hele bokverket, startet allerede 15 år tidligere, altså i 1977, da han var rektor for Troens Bevis Bibel og Misjons Institutt i Kvinesdal. I dette verket kombinerer Bratterud sin grundige historiske kunnskap basert på 10 års historiestudier ved fire universiteter på tre kontinenter, med grundige og omfattende bibelske studier basert på en sterk personlig interesse for hva Bibelen sier både om historiske begivenheter om fremtiden. Målet har vært først å la Bibelen kaste lys over historien, for så deretter å la historien hjelpe oss til å forstå hva Bibelen sier om fremtiden.
 
I sin fullstendige oversikt over Bibelens Kronologi (BK), fra s 354 i VGF 1, tar Bratterud utgangspunkt i årstallet 4004 for Adams skapelse, basert på erkebiskop James Usshers kronlogi av 1650. I Kommentarer til Bibelens Kronologi (KBK), fra s 373 i VGF 1, samt i fyldige fotnoter i selve Bibelens Kronologi (BK), gis det grundig dokumentasjon for de antall år og årstall som er oppført, både i år etter Adam (eA) og i år før Kristus (fKr) og etter Kristus (eKr). Blant annet gjøres det rede for noen av Bibelens nøyaktige forutsigelser om fremtiden, som allerede har gått i oppfyllelse i historien. En av disse er profeten Daniels forutsigelse i år 539 fKr om at det skulle gå 69 uker á 7 år, altså 483 år, ”fra ordet om å gjenreise og bygge opp igjen Jerusalem går ut, inntil Messias, Fyrsten, står fram.” (Dan 9:25, boken VGF 1, s 293 ff) Det presiseres også at ”den åpne plassen” [tempelplassen] og ”muren” [Jerusalems bymur] skulle bli gjenoppbygd, ”men i tider med trengsel.” Den proklamasjonen det her profeteres om, ble gitt av perserkongen Artaxerxes i 457 fKr, 82 år etter Daniels profeti ble gitt. Som et resultat av proklamasjonen ble Jerusalems bymur gjenoppbygget i 445 fKr. Når vi så regner 483 år fram i tid fra 457 fKr, kommer vi til året 26 eKr, nøyaktig det året da Jesus Messias sto frem, 30 år gammel. (Jfr BK i VGF 1, s 362, note 905 til årstallet 3547 eA, tilsvarende 457 fKr, og s 363, note 908 til året 4030 eA, dvs. 26 eKr)
 
En annen profeti gjaldt et enda mer omfattende forhold, nemlig den totale lengde på israelittenes straff for ulydighet mot Gud, som skulle sones i form av landflyktighet borte fra sitt land. Esekiel profeterte om dette i år 595 fKr, det første året av sin 23 år lange profettid, at Israels straff i utgangspunktet skulle vare 390 år. Han forkynte dette etter Guds befaling ved å ligge 390 dager på den venstre siden, en dag for hvert år som Israels landflyktighet skulle vare. Esekiel skulle videre forkynne at Juda, sørriket med Jerusalem som hovedstad etter delingen i 983 fKr, (BK i VGF 1, s 358) skulle være i landflyktighet i utgangspunktet i 40 år, ved at profeten lå 40 dager på sin høyre side, og at Jerusalem skulle bli ødelagt. Dette siste gikk i oppfyllelse 18 år etter at Esekiel fremførte profetien i 595 fKr, ved at babylonerne brente templet i Jerusalem i 587 fKr. Det babylonske fangenskapet, som kun gjaldt Juda, startet i 606 fKr, og både Daniel og Esekiel ble trolig bortført da. Esekiel virket også i likhet med Daniel, blant jødene i Babylonia under fangenskapet der, som kom til å vare totalt i 70 år, slik Jeremia hadde profetert. (Jer 25:11-12)
 
Gud kunne når som helst forlenge fangenskapet, både for Juda og for Israel. For Juda ble det altså forlenget med 30 år fra 40 til 70 år totalt. Dette var da fullstendig sonet ferdig da det babylonske fangenskap var over i 536 fKr. Når det gjelder Israel, 10 av de 12 stammene, som hadde Samaria som hovedstad, så hadde de blitt bortført til Assyria allerede i 722 fKr. Da det babylonske fangenskap begynte for Juda i 606 fKr, hadde Israel dermed sonet (722 – 606) = 116 år av de ilagte 390 straffeår. Nå gjenstod det (390 – 116) = 274 år. Omtrent på denne tiden opphørte imidlertid Israels 10 stammer å eksistere som et eget folk i landflyktighet. De ble fullstendig assimilert blant de folkene de bodde i landflyktighet hos. De er derfor blitt kalt ”de 10 tapte stammene”. I løpet av det babylonske fangenskapet overtok Juda dermed rollen til hele Israel, og da de hadde sonet ferdig sin straff, ble det Juda dvs. jødene, som nå skulle sone den resterende straffen på 274 år for hele Israel. Men i Tredje Mosebok (3Mos) 26:18-28 forkynte Gud gjennom Moses ved Sinaifjellet i Arabia i 1551 fKr at dersom Israel fortsatte i sin ulydighet, så ville Gud syvdoble straffen. Det ville i så fall bli (274 x 7) = 1918 år som gjenstod å sone.
 
I årene etter det babylonske fangenskap hadde jødene det ganske prøvsomt, men flere og flere vendte tilbake til fedrelandet, og jødenes samfunn begynte igjen å blomstre. De fikk til og med en periode på 104 år, 167-63 fKr, med full selvstendighet under presteslekten Makkabeerne. På Jesu tid opplevde jødene, på tross av romersk overhøyhet, den største blomstringstiden i deres historie, med hele 4,5 millioner innbyggere mot 2 millioner under David og Salomo 1000 år tidligere. Jesus Messias sto fram på høsten år 26 eKr, og hans offentlige tjeneste varte i 3 ½ år, frem til våren år 30 eKr. Da forkastet jødene offisielt og reelt Jesus som sin Messias, og den straffen som gjensto å sone for Israel, ble derfor definitivt syvdoblet til 1918 år. Under rettsaken mot Jesus sendte romeren Pilatus Jesus til jødenes konge Herodes, hvilket bidro til at disse to ble venner. Fra da av var jødefolket helt og holdent i romernes hender, og det gikk bare nedover og nedover med dem. Det synes dermed å være klart at fra Guds side begynte jødenes 1918 år lange siste eksil i år 30 eKr. Fra en befolkning på 4,5 mill i år 0, gikk tallet ned til 1,5 mill i år 200 eKr. (A Historical Atlas of the Jewish People, Hutchinson, London, 1992, side 1) To tredjedeler av jødenes befolkning forsvant. Men 30 + 1918 blir 1948, og nøyaktig det året fikk Israel sitt land tilbake og ble selvstendig den 14. mai.
 
Disse profetiene er bare et par eksempler på ting som ble forutsagt i Bibelen flere hundre år før det skjedde. Daniels profeti i 539 fKr om at Messias skulle stå frem i år 26 eKr, kom altså (539 + 26) = 565 år før det gikk i oppfyllelse. Men det skjedde, og det burde få oss mennesker til å beundre Gud. Når det gjelder profetien som først Moses gav i 1551 fKr, og som ble spesifisert av Esekiel i 595 fKr, altså nesten 1000 år senere, viste seg plutselig å ha gått fullt og helt i oppfyllelse i 1948 eKr, altså 3499 år etter at Moses først talte den ut, og 2543 år etter at Esekiel kom med spesifikke tall. Det at Israel fikk sitt land igjen i 1948, var altså ingen tilfeldighet. Det var nøye planlagt og lagt til rette for av Gud tusenvis av år i forveien. Derfor burde det ikke være så vanskelig å tro at Gud også faktisk vil komme til å oppfylle de løftene han har gitt i form av spesifikke profetier i Bibelen som gjelder nettopp vår tid, og for begivenheter som ligger fremover i tid, helt fram til Jesu Messias’ gjenkomst i makt og herlighet for å overta regjeringsmakten på jorda og herske med fred i 1000 år. Det er en del alvorlige ting som vil skje, men det er mest herlighet og glede i all evighet som ligger foran den gjenfødte menneskeheten som ydmykt tar imot frelsens gave. Å forberede menneskeheten på fremtiden og de herlige ting som Gud har for oss, har vært forfatterens hensikt med å skrive Verdens Gjenfødelse.
 
En kristen leder som nylig kjøpte en hel pakke med boken Verdens Gjenfødelse, bind 1, Bebudelsen: Verdens gjenfødelse blir bekjentgjort, sendte følgende SMS til forfatteren:
 
”Må takke både himmelen og deg for den opplysende klarhet ditt bokverk har brakt inn i mitt liv.”
 
Bratterud har en B.A. grad fra Oral Roberts University, Tulsa, OK, USA (1968), med hovedvekt på historie, kristendom og musikk. Videre har han spesialstudier i asiatisk språk og historie, og islamologi, ved Universitas Kristen Satya Wachana, Salatiga, Indonesia (1968-70), mens han virket i landet som misjonær. Han har spesialstudier i indonesisk språk og historie ved Het Universiteit te Leiden, Nederland (hollandsk statsstipend, 1973-74), Cand. philol. (M.A.) grad fra Universitetet i Oslo (1974) med fagkretsen engelsk mellomfag, religionshistorie grunnfag, og historie hovedfag, med en avhandling om kommunismens kollaps i Indonesia 1965: GESTAPU-affæren i Indonesia i 1965. Hvem stod bak? (Historisk Institutt, Universitetet i Oslo, 1974) GESTAPU er her et akronym for GErakan September TigA PUluh, Trettiende september bevegelsen, det kommunistledete mislykkede kuppforsøket i Indonesia natten til 1. oktober 1965.
 
Endelig har Bratterud utvidet pedagogisk seminar ved det som nå er pedagogisk fakultet ved Universitetet i Oslo (1975-76). I tillegg til universitetsstudiene har Bratterud ettårig kurs ved Gjerdes Handelsskole i Drammen (1957-58), hvoretter han jobbet 4 år i bank. Dessuten har han ett års bibelskole ved Livets Ords Bibelcenter i Uppsala, Sverige (1992-93). Det var under dette studieåret at Bratterud begynte på selve skrivingen av det som er blitt et 8-binds verk om hele frelseshistorien, kronologisk ordnet fra skapelsen til det nye Jerusalem. Bratterud er gift (1974) med Liv f. Svartdahl, og de er bosatt i Flesberg kommune i Numedal. De har 9 barn og pr 2009 har de 8 barnebarn.
 
I konklusjonene for sin avhandling til mastergraden i 1974 indikerte Bratterud at kommunismens nederlag i Indonesia etter det mislykkede kuppet i 1965, var et så alvorlig tilbakeslag for kommunismen generelt, ikke minst for den del som var ledet ut fra Kina, at det kunne være begynnelsen til slutten for hele verdenskommunismen. Dette var nye tanker i 1974, men nøyaktig 15 år etter at avhandlingen var blitt presentert, gikk forutsigelsen i oppfyllelse idet kommunismen falt i Europa, symbolisert ved Berlinmurens fall i 1989.

Drevet av OpenCart
New World Books © 2018